onsdag 6. april 2011

Norsk avantgardeteater

Avantgardekunstnere er norm- og regelbrytere og innovative forskere på sitt kunstfelt. Det er kunstnere som åpner opp for nye måter å tenke og gjøre teater på,
nye måter å fortelle på, nye måter å vinne publikums oppmerksomhet på. Enkelte ganger har dette teatret revolusjonert teaterkunstens form og innhold – noen ganger kun for ett øyeblikk, andre hendelser har satt dype vedvarende spor i norsk teaterhistorie.

Avantgardeteatret har alltid stått i opposisjon til konforme teateruttrykk – kritikk og utfordring av teaterkonvensjoner og institusjoner er en del av teateravantgardens natur. De har problematisert forholdet mellom kunstnerisk eksperiment, teknologisk innovasjon og samfunnsendringer, og til forholdet mellom kunstner, kunstverk og tilskuer. Kunstintern kritikk rommer indirekte også et moment av konsensusformulering, ved at kunstnerne med dette kan klargjøre hva som er sentralt i den dominerende teaterpraksis: Hva teater er, hva den sosiale situasjonen i teatret er, hvilke funksjoner det har, hvilke estetiske og dramaturgiske regelsystem
som dominerer og hvilke former for meningsproduksjon som rår. I norsk sammenheng har den dominerende tradisjonen vært ensbetydende med det psykologisk-realistiske borgerlige teatret, og norsk teateravantgarde viste tidlig et ønske om å fjerne seg fra dette både form- og innholdsmessig.

Dette er et utdrag fra innledningen til min artikkel "Norsk avantgardeteater". Publisert høsten 2010 på nett og i engelsk utgave i pocketboken "Independent Preforming Arts in Norway". Her kan du lese hele.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar